Referat fra mandagens kamp.

Da ble det bråstopp for en fin serie med kamper.

Jeg må innrømme at jeg følte det å se denne kampen som et lite déjà vu tilbake til vårens kampbilder med litt vel billige baklens og en mengde brente sjanser.
Vi er ydeligvis ikke helt oppe i omdreinger i noen av våre 3 lagdeler i dag og da blir det dessverre lett at småfeilene florerer og da har det lett for å gå feil vei med resultatet.

Lagledelsen må nok bære sin del av skylden for at det ikke fungerte i dag, vi tok sjansen på å rokere en del på vante plasser fra kampens begynnelse pga noen avbud og vi tok sjansen på å starte med en litt uvant 4-4-2 oppstilling i håp om å få det beste ut av spillerne vi hadde til rådighet i dag.
I begynnelsen av kampen så det ut til at vi skulle lykkes med vår vri, men etter Abdis herlige mål til 1-0 etter 4 min og en del store sjanser det første kvarteret, dessverre uten uttelling, begynte det å gå helt i stå for guttene. Vi ble for smalle pga 4-4-2 og det ble etter hvert for lett for Rustad å demme opp sentralt.
Vi fikk dessverre ikke betalt godt nok for sjansen vi tok, men måtte i stedet betale prisen for en litt uvant oppstilling og et nesten nykomponert forsvar. To mål til Rustad etter hhv 24 og 30 min som vi strengt tatt ikke har gitt bort maken til siden vårkampene og dermed 1-2 til pause.

I pausen la vi om til den mer vante 4-3-3 i håp om at det kunne gjenskape roen og overblikket i spillet, vi la om i forsvaret og tok en midtbanespiller ut til fordel for å kunne spille med 3 på topp og dermed få mer bredde i angrepsspillet og dermed lettere komme oss forbi de store midtstopperne til Rustad.
Det betød dermed at vi ofret krigen på midten i håp om mer slagkraft og bredde på topp. Vi lykkes delvis med denne taktikken når man ser på antall sjanser og sjansenes størrelse, men dette var åpenbart dagen hvor ballen ikke skulle i mål.
Rustad får dessverre enda et gratis mål tidlig i 2. omgang, og da gjorde vi plutselig veien for oss selv enda lenger. Det er ikke ukjent for oss at Rustad spiller hardt og tøft, og jeg må innrømme at det begynte å koke litt i hodet mitt at dommeren tillot litt for mye eller så litt for lite etter min smak.
Det kokte over for meg da Daniel ble meid ned (og skadet) av en midtstopper som ikke fikk klippet han ned uten for feltet, men der i mot lyktes til fulle med det i 2. forsøk inne i feltet...
Nå er det jo 1. bud for trenere og lagledere å bevare roen og ikke minst verdigheten ved IKKE å fortelle (skrike til) dommeren alt hva man tenker og føler, men det hadde toppet seg for meg etter en del hendelser gjennom kampen som han glatt hadde oversett frem til Daniel ble meid ned. Da jeg hentet Daniel på banen sa jeg rett ut til dommeren at han kanskje burde åpne øynene og begynne å dømme!
Selvsagt både dumt og helt unødvendig av meg!
Men da han i denne ordvekslingen sa at fellingen av Daniel var en helt ren skulder mot skulder ble jeg ærlig talt litt paf!
Sant skal sies, våre gutter er ikke de tøffeste guttene i klassen og liker seg som regel dårlig mot hard og tøff fysisk motstand, men å kalle fellingen av Daniel for en ren skulder mot skulder - vel jeg var ikke akkurat enig, men det burde jeg holdt for meg selv!
Egentlig vet jeg ikke hvem som trengte issprayen og isposen mest av Daniel og meg der og da, Daniel på foten eller meg på hodet.
Vi fikk pyntet litt på resultat ved en scoring av André 5 min før slutt, men måtte altså bite i oss et litt surt nederlag på 2-3.

Vi kan vel ganske enkelt oppsumere denne kampen med at vi taper pga av egne ferdigheter foran begge målene i dag. Uflaks og dommer skal ikke ha skylden for vårt nederlag i dag selv om det er lett å finne unnskyldelsens salve i slikt rett etter kampen. Guttene hadde ikke helt dagen som lag i dag og det hadde jeg visst heller ikke.