27.8.10

Laguttak til kampene mandag 30. august.

KFUM 3 vs Holmlia
Hjemme på Ekeberg kunstgress kl 18.30

Oppmøte på KFUM kl 17.30

Følgende er tatt ut:

Mathias
Tim
Haakon
Josef
Stian
Daniel S.
Waleed
Henrik
Marius B. P.
Sindre
André
Trym
Martin T. S.
Jens
Petter S. S.
August
Alexander M
Anders
Johan
Markus
Fabian
Morten
Karol

Avbud meldes til Niels Ole på sms.


KFUM vs VIF
Borte på Valle hovin kunstgress kl 20.00

Oppmøte på KFUM kl 18.45

Preben
Peder
Joakim
Alexander K. H.
Magne
Carl P.
Abdi
Marius H.
Kevin
Martin F. B.
Khang
Nicholas
Daniel B.
Petter M.
Henok

Her trenger vi sjåfører!

Avbud meldes til Niels Ole eller Duc på sms.

23.8.10

Referat fra kveldens kamper.

En absolutt godkjent kveld for hele '97-gruppen, og vel så det!

Nå er høstsesongen skutt i gang, og selv om læringskurven har vært bratt for begge våre lag i vårsesongen så har vi vel ofte følt at våre gutter har hatt en del kamper hvor sluttresultatene ikke alltid har stått mål med innsatsen, viljen og evnene til guttene.
Etter en mer enn godkjent Norway Cup, var det derfor ikke uten en viss forventning vi sendte begge lagene våre i ilden i kveld.
Målsetningen for høsten er egentlig rimelig enkel. Vi skal vise det vi faktisk kan, vi skal turde det, vi skal ville det!
Vi har som mål at kamp for kamp, motstander for motstander, gjøre det bedre både spillemessig og resultatmessig enn tilsvarende kamp i vårsesongen.

Først ute var 1. lags kampen mot Kolbotn. Et lag vi tapte 6-1 for i vårsesongen!

Referant er Per:
Høstjakta på poeng er i gang!
Med oppmøte på Kfum huset 17:45, ikke alle klarte å være presise, her må de skjerping til gutter.
Vi satte i gang med litt peptalk, pratet litt om dagens taktikk, med henblikk på hver enkelts arbeidsoppgaver.
Presenterte lagoppstillingen, og var klare til kamp etter en kort oppvarming.

Guttene gikk ut som avtalt, med tidlig press på ballfører og aggressive på midtbanen.
Et forsvar som tette igjen og ikke slapp til de store sjansene.
De få ballene som slapp igjennom hadde Preben full kontroll på.
Vi turde å holde på ballen, pasningene begynte å sitte og etter 10 min satte Kevin den første ballen i mål.
2-0 kom etter 13 min. etter en nydelig pasning i bakrommet fra Kevin til Carl P.
Deretter svingte det litt frem og tilbake uten de store sjansene, før Kevin i det 27 min. økte på til 3-0.
Kolbotn reduserte til 3-1 på straffe i det 34 min.
En etter vår mening litt lettkjøpt straffe, men som vi til stadighet prøver å innprente i guttene, DET ER DOMMEREN SOM BESTEMMER.

I pausen minnet Duc guttene på hva vi hadde pratet om før kampstart, agrisivitet + være først på ballen, og vinne taklinger.
Andre omgang ble en kamp, utkjempet for det meste mellom de to 16 meterne.
Kolbotn var farlige på et par cornere, men vi klarte og rydde unna.
Daniel hadde et langskudd som endte stang ut, før Kevin igjen var frampå og scoret (4-1) i det 74 minutt, etter et flott gjennomspill fra Magne.
Etter dette målet virker det som om vi blir litt slitne, og lar Kolbotn få slippe litt mer til.
Men vi klarer og holde unna og vinner fortjent 4-1.

Kampfakta:

1-0 Kevin, 10 min.
2-0 Carl P. 13 min. ( pasning Kevin )
3-0 Kevin 27 min.
3-1 Kolbotn på straffe, 34 min.
4-1 Kevin 74 min ( pasning Magne )


I kveldens andre kamp var 2. laget på besøk hos VIF på Valle.
Referant Niels Ole:
Også her var det forventninger om at laget skulle vise seg fra en bedre side enn det vi har sett i vårsesongen.
Vi vant riktig nok tilsvarende kamp i våres, men det må vel sies at vi var ytterst heldige med vår 4-3 seier i våres.
I kveld var det der i mot et Kåffa lag som tok tak fra kampens begynnelse. Og det mot et VIF lag som faktisk forekom å være blitt styrket siden sist.
Guttene viste en vilje og en evne til å ville styre kampen, noe jeg blankt må innrømme jeg ikke har sett dem gjøre i en slik grad før. Det var regelrett en nytelse å se på hvordan alle kjempet for hverandre og for å drive spillet fremover. Borte var tendensene til "tullefotball" og guttene kjempet seg frem til flere store sjanser ved eget spill og egne evner.
Mot spillets gang tok VIF ledelsen etter 15 min mot et forsvar og en keeper som jeg ellers må applaudere for en særdeles vel gjennomført kamp. Gutter, det var mange hak over det vi har sett tidligere!
Heldigvis finnes rettferdighet, og det var fullt fortjent at Abdi satte inn utligningen til 1-1 etter 20 min på et velplassert skudd i lengste hjørne.
Både Henrik på høyre side, Abdi på sin venstre side, Fabian på topp, og etter hvert også Alex på topp, Morten, Sindre og Marius, Petter S og August fikk muligheter og avslutninger i løpet av første omgang. Bravo gutter! Det er slik vi vil se!

I pausen var talen klar! Her skulle vi gå for seieren enda en gang mot VIF, men denne gangen pga våre egne evner og vilje.
Jeg vet ikke hva jeg skal si til 2. omgang. Joda, VIF kom da til sjanser, men forsvaret og vår keeper hadde stort sett god kontroll, men det må vel sies å være smått utrolig at vi ikke fikk kula i nota bak VIF keeperen i 2. omgang. De utroligste sjanser ble brent, og det føltes ærlig talt ufortjent at vi måtte nøye oss med 1-1 ved kampslutt.
Det positive er at vi dominerte kampen og spilte vår beste kamp for sesongen, og det lover godt for resten av høsten.
Ingen tvil! Fortsetter vi slik blir det en spennede høst med mye poeng for dette laget. Dere viste i kveld at dere kan når dere vil. Fortsett slik, gutter!

21.8.10

Laguttak til kampene mandag 23. august.

Kfum - Kolbotn
Ekeberg kunstgress - kl 18.45
Oppmøte kl 17.45 ved Kfum.

Preben
Martin F. B
Alexander K. H
Joakim
Peder
Khang
Johan
Magne
Henok
Petter M
Daniel B
Kevin
Carl P
Nico
Trym


Vålerenga 3 - Kfum 3
Valle Hovin kunstgress - kl 20.05
Oppmøte ved kfum kl. 18.45

Mathias B
Henrik
Stian
Markus
Haakon
Abdi
Marius H
Marius B. P
Anders
Tim
Sindre
Morten
August
Daniel S
Alexander M
Martin T. S
Fabian
Petter S. S

Her trenger vi sjåfører...

8.8.10

En ukes ferie!

Trenerteamet, som har holdt den gående med med 2 treninger gjennom hele sommerferien og en lang Norway Cup uke, trenger en liten pust i bakken.

Første trening blir derfor tirsdag 17. august kl 19.00.

NC 2010 - oppsummering.

Oh oh oh oh yeah - oh oh oh oh yeah - oh oh oh oh yeah...

Vi begynner med slutten!

Etter en hyggelig pizzamiddag på Egon's på Sæter, hvor støynivået og appetitten tydelig viste at guttene hadde lagt bak seg de siste små skuffelsene over at ferden vår hhv tok slutt i A-sluttspillets 1/4 finale og i B-sluttspillets 1/16 finale, la vi i vei mot siste stopp i årets NC. Vi skulle se finalen i vår klasse mellom Mathare og Mandals kam. Regnet hadde tatt slutt og været var perfekt for både spillere og tilskurer.
Vi satte oss midt blant Mathare-tilhengerne. Ikke et bevisst valg, men det var der det var plass. Vi fikk hurtig god kontakt med Mathare-tilhengerne og både guttene og vi eldre, litt mer satte, sto snart og sang med på kenyanske fotballsanger.
Ingen tvil om at det ER mer gøy å se fotball når man står blant en gjeng som lager det å se på fotball til en fest okke som.
Rett før finalestart var det premie overrekkelse i jente '97-klassen. Her har "vår" Ragna jo visst seg frem gjennom hele turneringen og bøttet inn mål. Laget hennes var veldig tett på finale, men måtte denne gang nøye seg med delt 3. plass.
En del av guttene var (som vanlig) frempå når det gjelder jenter, og kunne jo ikke la sjansen gå fra seg for å menge seg når det var 4 jentelag på banen samtidig for premieoverrekkelse. De ble høflig, men bestemt, gennet av banen. Dette var kun for jenter!

Vi heiet altså på Mathare, og det viste seg å være riktig valg.
Utrolig nok ble finalen faktisk en ren kopi av det vi selv opplevde mot Langhus i vår 1/16 finale.
To lag som virker jevnbyrdige de første 10 min hvorpå det ene laget så får hull på byllen (Mathare).
Det var helt tydelig at Mandals kam. mistet troen (og sirkelen sin) og begynte å stresse og dermed lage feil, derfra og ut var den kampen kjørt.
Vi sang, danset og festet stort med Mathare-tilhengerne hver gang Mathare laget mål. Ante ikke hva vi sang det meste av tiden, men gøy var det! Hele 4 ganger i løpet av 1. omgang var det kjempefest på vår del av tribunen og våre gutter tok del i festen med hud og hår. Jeg mistenker Martin Thoresen for å nå vurdere å legge Liverpool på hyllen som favoritlag. Mange fine kenyanske jenter rundt Martin og laget spilte jo ikke noe dårligere enn Liverpool, vel Martin?

Vi forlot kampen i pausen for å bevege oss over til bane 9 og følge KFUM menn jr sin semifinale. Man kan si hva man vil, Kåffa supporterne har mye å lære av Mathare tilhengerne i å lage lyd og fest.
Det var ikke til å se eller høre at KFUM menn jr ledet 4-1 da vi kom bort på bane 9 på tross av stort oppmøte.
Men det er jo på banen alt avgjøres og KFUM menn jr spilte seg til imponerende 4. finale på 5 år! Det står det regelrett respekt av!
Humøret var derfor på topp da vi forlot Ekeberg sletten for siste gang i årets turnering, og slik skal det være. Humøret skal vi ta med oss videre inn i høstsesongen!

Mange onde tunger, spesielt BSK og NIF tunger, mener at vi overpresterte eller var usedvanlig heldige i årets turnering, til det er det bare å si en ting.
Misunnelse gjør bare det vi oppnådde enda mer morsomt.
Vi gratulerer selvsagt både BSK og NIF sine gutter med å ha kommet til hhv 1/16 og 1/32 finalen.
Litt fakta:

Alle husker sikkert vår første tellende kamp mot LYN1 i Adidas cup.
At vi har blitt bare litt bedre siden da viser blant annet følgende:

Lyn 1 ble slått i NC 2010 av Ottestad (vår 1/8 finalmotstander)
LSK 1 ligger nr 3 i sin 1. divisjon, kun 3 poeng unna 1. plassen.
Vi var sterkt medvirkende til at KFUM i år ble beste klubb i årets Norway Cup.
Vi ble det 3. best presterende 11'er lag i KFUM i årets turnering.

Vi har hatt fine dager og mange fine kamper som vi kan se tilbake på for begge lagene våre. Vi har notert oss en del ting vi skal jobbe med inn mot og i løpet av høstsesongen, vi vil gjerne bli litt bedre - hele tiden!

Takk til alle som har stilt opp under årets turnering, trenere og lagledere, gutter, foreldre og andre familiemedlemmer. Takk sendes spesielt til Live for prikkfri gjennomføring og styring av dugnaden vår i forbindelse med NC.
Flott om vi får en masse bilder vi kan samle i vårt bildearkiv. Send inn til kfum1997@gmail.com

5.8.10

Felles NC avsluttning for hele 1997-gruppen.

Vi har all grunn til å være fornøyd med årets deltakelse i Norway Cup. Gøy med en masse fotball og opplevelser på sletta enda en gang.

Vi ønsker å sette et både verdig og festlig punktum for årets turnering sammen med alle spillerne i 1997-gruppen med pizza på Egon's på Sæter i dag, fredag 6. august.
Planen er som følger:

Oppmøte på Egon's kl 17.00,
pizza og brus og sikkert en skrøne eller to under middagen fra lagledelsen.

Ca Kl 18.30 drar vi sammen opptil sletta og ser finalen i 1997-klassen mellom
Mandalskameratene (de slo Langhus 1-0 i semi'en) og Mathare United.

Flott hvis noen foreldre kan være med på å transportere gruppen opp til sletta fra Egon's.

Referat fra 1/4 finalen vår i NC2010.

Livet er annet enn fotball, blant annet den årlige dugnaden med brettvask i Ekeberg hallen (nei, ta det rolig - den dugnaden er ikke i KFUM-regi så dere skal ikke engste dere for å bli innkalt til den), og det er derfor dette referatet kommer litt sent.

Vi kjenner jo alle til resultatet av dagens siste kamp, så det er ingen grunn til å forsøke å bygge opp en spennende historie som kulminerer i et klimaks. For klimakset uteble dessverre i ettermiddag.
Jeg vil i stedet ta dere med tilbake i tid, fra rundt kl 13.00 i dag og frem til pausen i vår 1/4 finale mot Langhus.
Dette for å gi dere alle et innblikk i at fotball ikke bare er det som sees på banen. Det er, tro det eller ei, mange ting som foregår i kulissene.

I alle inngangene til våre kamperi NC 2010 frem til og med 1/8 delsfinalen har jeg fokusert på å få guttene tent, få det litt dyriske frem i dem til kampstart. Forskjellige former for flammetaler og fakter for å få dem helt opp i det røde feltet. I inngangene til de to siste kampene, spesielt denne siste, har jeg fokusert veldig sterkt på laget - på enheten - på vi!
Jeg var veldig imponert over seiren hertil morgen over Ottestad, guttene viste moral og fight som lag, og det gav meg et, mener jeg selv, betinget håp om at vi kanskje kunne overraske også mot Langhus.
Man kommer lengst med ærlighet sies det, og skal jeg være ærlig, så har vi fått fotballeksjoner av Langhus 2 ganger tidligere i år, i serien og i Obos cup.
Så jeg har kjennskap nok til Langhus til å vite at det ville være å begå fotballmessig sepuku og forsøke å sende guttene maksstresset ut på banen med 180 i puls og galskap i øynene.
Det har vi prøvd to ganger tidligere mot dette laget og det har ikke fungert spesielt godt for å si det mildt.
Nei, flammetaler og andre sprø innfall jeg måtte ha ble lagt til side for å gi guttene den innstillingen de må ha for å slå Langhus.
Stikkordet er ro! Stress og høy puls mot dette laget straffer seg. Langhus er et ekstremt bra lag med gode spillere på alle plasser, de spiller med en spillforståelse og et overblikk som er livsfarlig hvis man begynner å stresse. Når det i tillegg spilles 1/4 finale i NC foran masse tilskurer, foran alle foreldre, søsken osv., ja da er det nok av stressmomenter for guttene, mye mer enn noen gang før i forbindelse med fotball. Den stressen kunne vi ikke la guttene ta med seg inn på banen i ettermiddag.

Derfor brukte vi ekstra lang tid til kampforberedelsen i ettermiddag, guttene var forstålig nok høyt oppe og nesten overgiret da vi møttes. Å komme til 1/4 finale i NC er en BRAGD og det bringer med seg et høyt spenningsnivå.
Derfor brukte i dag storstuen i klubbhuset til kampforberedelsen, vi trengte plass, vi trengte ro.

Alle guttene vet at vi har fått klø av Langhus tidligere, derfor var 1. bud å få dem til å innse at det ikke er noen automatikk i at det skulle skje igjen. En liten tale om på hvilke områder vi har lyktes med forskjellige ting mot Langhus i de tidligere kampene, en liten reminder om at vi hadde slått et av de andre Langhus lagene i gruppespillet, at de kanskje ville undervurdere oss, og ikke minst at vi har lyktes veldig bra i alle kampene våre tross sterke motstandere.
Man kommer ikke til en kvartfinale kun pga flaks. Gruppen - laget - vi har lyktes med det vi har gjort frem til nå og det er ingen grunn til at vi ikke skulle kunne lykkes enda en gang.
Hemmeligheten? Ro!
Ro i kropp, ro i sjel, ro i spillet og sist og ikke minst ro i de avgjørende situasjonene.
Først da, når vi er rolige, kalkulerende og veloverveide i spillet vårt kan vi få brakt Langhus ut av balanse.
Lett å si, ikke lett å få til i praksis.
Guttene var friske og ble med på et forsøk som jeg hadde planlagt for å gi dem ro og få ned pulsen og stresset over at det var Langhus vi skulle møte i en kamp med "alle" tilstede.
Alle guttene la seg på gulvet i en stor sirkel, med føttene inn mot sentrum, holdt hverandre i hendene, øynene var lukket og det ble etterhvert helt stille.
En liten fortelling med min mest monotome stemme om et fysikkforsøk jeg var med på som barn hvor det ble sendt strøm gjennom en mennskelig sirkel akkurat som den guttene lå i nå. så lenge sirkelen var ubrutt merket vi ingenting selv om strømmen gikk gjennom oss, men brøt noen sirkelen så smalt det! Dem som brøt sirkelen var dem som fikk karamellen over fingrene.
Holder vi sirkelen intakt er det ingen som får en smell.
Fellesskapet! Samholdet! Sirkelen - laget - oss! Står vi sammen er vi sterke og får ingen smell, bryter vi sirkelen går det galt! Et synonym på det guttene måtte ha i hodet når de gikk på banen mot Langhus.
Guttene var nå helt rolige der på gulvet, fortsatt mens de lå i sirkelen fikk de beskjed om å se for seg de beste tingene de kunne forestille seg om hvordan de enten taklet, driblet, slo den perfekte pasningen, reddet en straffe, scoret et mål mot Langhus, alt avhengig av deres posisjon på banen.
Roen i klubbstuen var intens. Forestill dere 16 gutter på 12-13 år være helt stille og dypt fokuserte på gode bilder inne i hodene deres mens sirkelen var intakt.
Sammen skal vi gjøre dette gutter!
Deretter var det langsomt ut av "drømmeland", åpne øynene, bryte sirkelen rolig og langsomt, reise seg opp og sette seg ved bordet igjen. Det var en ny gjeng med gutter! En gjeng som nå hadde roen og troen på at egne ferdigheter var gode nok til å slå Langhus.
I veldig rolige former fikk alle guttene en sjokomelk og en banan. Tror faktisk aldri vi har sett dem så rolige mens de satt og spiste og småpratet sammen.
Duc gikk gjennom startoppstillingen og deretter la laget i vei mot bane 17.

Planen var med andre ord simpel. Guttene skulle gå på banen, føle ro og ingen stress over å skulle møte Langhus, spille sitt eget spill, turde å spille fotball uten panikk og stress. Kunne de holde den stilen lenge nok ville Langhus begå feil, det vet vi at selv de gjør en gang i blant.
Kunne vi få dem til å bli stresset i stedet? Skjedde det kunne vi få den avgjørende fordelen, den avgjørende sjansen.
Det fungerte faktisk.
Guttene spilte rolig, veloverveid og med en trygghet som jeg aldri har sett dem før i en kamp mange var sikre på var tapt på forhånd noen timer før.
Illusjonen vi hadde forsøkt å skape i fellesskap i inngangen til kampen kunne kanskje gå hen å bli virkelighet.
De første 10 minuttene var kanskje våre beste i hele turneringen og det enda motstanderen tatt i betraktning. Sirkelen holdt fortsatt!
Vi spilte fornuftig, vi spilte fotball, vi presset uten vanskeligheter spillet opp på Langhus sin banehalvdel, vi var helt på høyde.
Langhus er et bra lag, verken mer eller mindre. De trenger ikke de store sjansene for å straffe sine motstander og vår lille drøm eller illusjon led et lite knekk da Langhus tok ledelsen på et litt unødvendig mål. Heldigvis viste guttene fortsatt både ro og moral, og de produserte vel alle sjansers mor da Nico ble spilt fri for åpent mål. Det kunne bli den utligningen som ville vise guttene at Langhus er til å hanskes med.
Dessverre ble det ikke slik. Litt for mye trøkk i skuddet og en anelse for mye "ryggsekk" gjorde at ballen gikk over det tomme målet.
Selvsagt, det skal ikke mye til før vonde minner dukker opp. Og når laget 2 ganger innenfor få minutter opplever at ballen ikke triller deres vei i veldig avgjørende situasjoner i en så kort kamp, så skjer det lett at panikken og stressen kommer snikende, uansett hva vi har gjort av forbedelser for å unngå det.
Det var lett å se på sidelinjen at våre gutter begynte å stresse mer og mer. Resultatet av det var at Langhus ble mer dominerende enn godt var. Dessverre fikk de uttelling enda en gang rett før pause og de få minuttene i pausen var dessverre for lite til å få dem til å falle til ro og trekke pusten rolig igjen.
Jeg må vel være ærlig å si at illusjonen, drømmen, sirkelen vår for denne gangen brast med 2-0 målet.
Jo da, vi hadde et par muligheter for å pynte litt på resultatet i 2. omgang, men det kan ikke endre på at Langhus også var det beste laget i denne omgangen og det var ikke ufortjent at de vant. 4-0 var unødvendig mye, men det går slik når man stresser mot Langhus.

Jeg ser ingen grunn til å dvele lenger ved det nederlaget. Jeg fryder meg over den fremgangen laget har vist, fryder meg over de mange flotte kampene laget har gjennomført i NC. Og jeg gleder meg stort til at vi skal i gang med høstserien for vi har hatt stor fremgang som lag de siste månedene, noe vi tross fikk bevis på i årets NC. At nå 1/4 finale i NC er kun noe vi skal være veldig stolte og veldig fornøyde over å ha spilt oss frem til.

Det blir en oppsummering av NC for hele gruppen når vi alle har kommet "inn for landing" om en dag eller to. Jeg vil veldig gjerne ha tilsendt bilder fra dere foreldre som har tatt bilder på div kamper under årets NC. Send dem til: kfum1997@gmail.com

1/4 finale mot Langhus i NC 2010 A-sluttspill.

Jammen jammen jammen, hvor skal dette ende?

Vi spiller kl 14.30 - Ekeberg 17.

KFUM1 vs Langhus

Oppmøte kl 13.00 ved KFUM.

POWNED! Referat av 1/8 delsfinalen.

Som en tyv i natten satt jeg og leste alt jeg kunne finne av info om dagens motstander.
Internett er en god ting!
Ved 1-tiden i natt var Ottestads styrker analysert - svakheter var det ingen av som jeg kunne lese meg til.
Oppmøtet var kl 07.45, tidlig, men tydeligvis hadde alle fått seg en god natts søvn for ingen viste noen tegn til å være trøtte og uopplagte slik som vi så sist vi hadde tidlig oppmøte.

All ære og honnør for gårsdagens seier og bragd, men det blir liksom å pusse på gamle pokaler. Vi måtte få guttene til å føle sult igjen.
Analysen av Ottestad var at det var et spillende lag, glad i å ha ball, glad i å angripe. En av vingene deres hadde fått mye ros i gjennom sesongen, både for sin fart, sin teknikk og ikke minst sine innlegg. Hvilken side han spilte på hadde jeg ikke klart å finne ut (vi oppdaget fort at det var høyrevingen deres!), de hadde en spiss som hadde fart og skuddbein.

Med andre ord, forsvaret og stabiliten og tryggheten der ville bli alfa og omega. Guttene våre bak, Preben, Martin, Alex, Peder og Joakim fikk klar beskjed om hva de skulle se opp for.
Midtbanen og angrepet er og var det egentlig ikke så mye vi kunne si til annet enn at de måtte gjenta innstillingen og viljen som de viste i gårsdagens kamp mot Åsane.
Ottestad hadde slått 2 gode Oslo-lag i puljen sin, Lyn 1 og Grüner, så ingen tvil om at det var et bra lag som vi måtte spille opp mot vårt beste for å kunne slå.

Transporten gikk greit, og enkelte foreldre på ville veier opp ved Manglerud fikk vi etterhvert også på plass. (Oslo ER en stor by, Bjørn!)

Oppvarmningen gikk som et skudd, guttene utviser en flott disiplin nå ifølge oppvarmningsjef, Glenn.
Dagens kaptein ble Alex. For å unngå evt represalier ved en evt avgjørelse ved myntkast tok vi en håndsopprekning rett før kampen for å bli enige om hva Alex skulle velge om det kom så langt. Greit å være felles om slike ting på forhånd.

Kampen ble satt i gang og vi så at vår analyse av Ottestad stemte. Ikke fordi man vinner en kamp fordi analysen er riktig, men det er greit for guttene at de slipper ubehagelige overraskelser. 2 x 20 min er veldig kort tid hvis vi har lagt feil plan fra begynnelsen av.
Første omgang var tett og jevn, Peder var backen som fikk gleden av Ottestad sin superving. Det løste han glimrende! Det var på forhånd avtalt at det var greit han kom til innlegg, men han måtte for all del ikke få lov å slå disse innleggene tett inne på vårt 16-meter felt. De få gangene han fikk det til med innleggene sine hadde Peder presset han så langt ut at innleggene ble lette for midtstopperne og keeperen vår å jobbe med.
Selv hadde vi et par overganger som var farlige, men det meste av spillet forgikk mellom de to 16-meterne. Vi hadde ikke helt tak i midtbanen på slutten av første omgang, noe som gjorde at Ottestad satt på spillet, men uten å bli virkelige farlige.

0-0 til pause var vel greit, ingen av lagene hadde vært avgjørende dominerende.

I pausen valgte Duc og jeg å endre litt på midtbanen samt bytte til friske bein på kantene. Litt mer tempo i ballen og i beina var planen for å få målet mot Ottestad.
Vi startet 2. omgangen betydelig bedre enn vi sluttet første, og nå begynte vi å vise tenner. "Malmøy-ekspressen" hadde ikke fått så mye å jobbe med frem til da i kampen, men vi har sett det før med matchavgjørende spisser, de er usynlige lenge og plutselig slår de til.
Carl P fikk en nydelig stikker og satte fart (hørt det før, folkens?) og Ottestad sin ene midtstopper gjorde vel sitt livs innsats i forsøket på å løpe om kapp med Carl P (med ballen i beina) og han klarte dessverre å få Carl P såpass ut av balanse i skudd øyeblikket at skuddet gikk rett på keeper. Kampens hittil største sjanse! Og nei, Carl P, det var ikke straffe.
Det ble signalet til en periode med bra spill fra vår side og jeg synes faktisk, subjektiv som jeg selvfølgelig er, at det var fortjent at vi fikk målet vi jaget på 18 min ut i 2. omgang.
Duc og jeg var på det tidspunkt langt inne i diskusjonen om hvordan vi ville spille og satse i ekstraomgangene da "Malmøy-ekspressen" får enda en ball han kan jage på. Han blir presset ut i venstresiden av feltet av midtstopper og keeper og får slengt i vei en halvveis lompe som går i keeper.
Vi har terpet det med å følge opp med løp og ikke bare stå og se på når sjanser og halvsjanser begynner å bygge seg opp. Nå så vi at i hvert fall både Trym og Nico har hørt etter i timen!

Returen fra Carl P sin lompe endte hos Trym som hadde tatt løpet bak Carl P,Trym var kald og rolig. I stedet for å banke til chippet han ballen over keeper og midtstopper. Umulig å si om den hadde gått inn eller ei, men for å være på den sikre siden satte Nico, som også hadde fulgt flott opp med sitt løp inn i feltet, pannebrasken på og satte ballen sikkert i mål.
HERLIG!!!!!!!

Jubelscener som vi sjeldent har sett før - GØY!
Men, man kan juble for mye og miste konsentrasjonen. Ottestad var farlig nær ved å utligne rett etterpå fordi vi ikke var våkne i det hele tatt.
Nærmere kom Ottestad heldigvis aldri, og det var uten tvil den riktige vinner da dommeren blåste for siste gang.

Flott, ALLE gutter!

4.8.10

1/8 delsfinale mot Ottestad torsdag kl 09.00

Sant skal sies.
Jeg hadde håpet på, men var ikke helt sikker på, at jeg skulle få lov å skrive følgende:

Det er en glede og en sann fryd å invitere til:
1/8 delsfinale i A-sluttspill i Norway Cup i klasse D.
Ottestad vs KFUM1 - Abildsø A4 - kl 09.00

Oppmøte på KFUM kl 07.45! (ikke for mye COD og lign i kveld, vel gutter?!)

Vi er nå alene om å forsvare Sletta's ære i 1997-klassen!
BSK 1+2 tapte i begge sine 16. delsfinaler.
NIF 1 tapte i 32. delsfinalen mens 2. laget deres tapte i 16. delsfinalen.

Dagens referater.

2. laget.
2. laget skulle i ilden i B-sluttspillets 16. delsfinaler.
Eik IF skulle være motstander oppe på Furuset-banene ved Ikea.
Det var nå vi skulle reise kjerringa og slå til!
På spillermøtet hadde vi en liten snakk om det å gi alt og slåss litt for saken. Vi snakket om at Eik, akkurat som oss, hadde endt som nr 3 i sin pulje og dermed burde være en motstander som vi kunne bryne oss på og ha en fair sjans for å slå.
Det så ut til at det faktum at Eik ikke hadde vært noe bedre enn oss i gruppespillet gav guttene troen tilbake på at de kunne hive hjem en seier.

Man ser at fellesferien har tatt slutt, men heldigvis skulle vi motsatt vei av køen. Og all transport ble besørget av velvillige foreldre.

Vi valgte en litt annen oppstilling til dagens kamp enn den vi har brukt frem til nå. Tim hadde i treningskampen mot BSK rett før Norway cup vist at han også har en nese for mål, og vi ønsket å forsøke å få brukt Tim's fysikk til å skremme motstanderen litt og håpe på at han ville fortsette den gode trenden fra treningskampen mot BSK.
Planen var å kombinere fart og fysikk på topp med Henrik, Tim og Martin.
Midtbanen var den samme som sist, og i forsvaret erstattet Markus Tim.
Det så ut til at vi ramte ganske bra med vår strategi, for vi har vel neppe produsert så mange sjanser og halvsjanser som vi gjorde i denne første omgangen.
Dessverre får Eik et litt vel billig mål direkte på corner, men det må til forsvar for både keeper og våre forsvarsspillere sies at det var et veldig bra slått corner samtidig som de fleste ennå ikke er så veldig glad i å gå på en ball direkte på hodet.
0-1, men det var ingen grunn til å legge seg!
Guttene viste bra moral og forsøkte å komme tilbake i kampen og vi produserte noen gedigne sjanser som man helst bør sette i mål. Heldigvis fikk vi fortjent løn for strevet med en flott corner slått av Marius H som Tim ekspederte i mål. Det så virkelig ut som om guttene fikk troen på dette! 1-1 og det var absolutt ikke ufortjent!
En av våre svakheter er og har vært evnen og viljen til å gå litt til den i dueller og ikke bare løpe ved siden av motstander og håpe at det er nok til å skremme han.
Dette ble vi dessverre straffet for rett før pause med et litt surt og unødvendig mål.
Å ligge under 2-1 til pause anså vi absolutt ikke som noen umulighet å hente inn og vi valgte derfor å styrke duellkraften i forsvaret med å sette Tim tilbake som midtstopper og flytte Markus opp på midten for å bidra med mer løpskraft. På topp tok vi sjansen med Johan i håp om at han ville kunne holde lenge nok til å få puttet et par mål. Vi regnet med at vi ved å styrke duellkraften i forsvaret og løpskapasiteten på midten ville få enda fler baller i bakrom som det kunne jobbes med og settes i mål. Samme taktik som i første omgang!

Hva som skjedde etter pause med guttene er vanskelig å si, Eik som vi hadde spilt ganske likt med i første omgang var plutselig overalt og vant alt av dueller mens vi sto som saltstøtter og så på. Dessverre fikk Eik i tillegg tidlig uttelling i 2. omgang og gikk opp til 3-1. Det virket som all luften og troen gikkeut av guttene da. At taktikken virket så vi da det endelig og dessverre først etter 10. minutter av 2. omgang ble slått en ball i bakrommet til Johan som vekslet muligheten kaldt og rolig i en bue over en Eik-keeper på halvdistanse.
Håpet og planen var at dette skulle skje i begynnelsen av omgangen og ikke når vi lå under 4-1 og mer eller mindre hadde gitt opp.
Det var uansett heller ikke fler mål i Johan for den ene løpeturen for å sette ballen i mål slo samtidig opp skaden hans opp igjen.
Eik var det dominerende laget i 2. omgang og vant fortjent. Vi hadde sjansen, men manglet igjen det siste lille som gjør at vi vender kampen til vår fordel.
Rugbytreningen som vi har hatt på noen tirsdagstreninger kommer til å bli satt på programmet igjen for guttene MÅ bli litt tøffere når det virkelig gjelder!
Å tape 7-2 var regelrett unødvendig mye, men når troen forsvinner renner det dessverre fort inn.
Mathias viste dog styrke og reddet en straffe helt på tampen av kampen.

Norway Cup er dermed over for 2. laget. Nå er det is, brus, solskinn på sletta og kanskje titte litt på damer som gjelder resten av uka. Norway Cup er MYE mer enn bare fotball!

1. laget.
På samme tid et annet sted i byen, nærmere bestemt Rustad skulle 1. laget i ilden mot Åsane fra Bergen i A-sluttspillets 16. delsfinale.
Noen særlig peptalk for dette laget ble det ikke til pga samfallende spilletider, men noen ord skulle de likevel få før jeg dro min vei med kurs for Furuset.
Akkurat som for 2. laget så var temaet at det var vinn eller forsvinn!
Det ble i tillegg presisert at vi i lagledelsen ville fokusere på resultat mer enn på den enkelte spillers spilletid. Vi taper som et lag - vi vinner som et lag! Hvem som er på banen når og hvorfor er av mindre betydning, det er laget som skal slå seg frem til en 1/8-delsfinale, ikke den enkelte spiller.
Etter å ha gitt dem startoppstillingen var det tid for dagens korte, men presise flammetale!
Åsane er fra Bergen, gutter! Hvor er vi fra? Vi er fra Norge! (enkelte kan selvsagt arrestere akkurat meg på det!)
Bergensere er glad i å pointere at: "Eg e ik' fra Norge, eg e fra Bergen" (dette uttalt på min beste bergensdialekt!)
Gutter! Send dem hjem til Bergen, da vel - I KVELD! God kamp, gutter!

Og dermed ble ansvaret overlatt i de beste hender til Duc, Per og Glenn.
Kampreferat kommer sikkert litt senere, men den gledelige nyheten er og var at kl 17.15 hadde 1. laget gjort jobben sin og sendt Åsane hjem til Bergen med 2-1 i sekken etter en, ifølge ryktene, spennende praktkamp med scoringer av Petter M og "Malmøyekspressen" i hver sin omgang.
Bravo ALLE!!

Noen som tok bilder på kampene???
Send dem til meg på mail: kfum1997@gmail.com asap!

Referat fra Per:

Vi møttes på KFUM kl. 15:15, for et kort spillermøte, før vi satte kursen mot Rustadfeltet.
Etter oppvarming v/ Glenn, og en liten peptalk fra Duc, var vi klare for avspark.
Åsane gikk sterkt ut de første 5 minuttene, med to farlige løp fra høyrevingen deres, som resulterte i et par farlige skudd på mål.
Derfra tok våre gutter over føringen, fikk satt forsvaret, og tok over kontrollen på midtbanen.
De kjempet hardt og vant de fleste dueller på midtbanen, noe som etter hvert førte til frustrasjon for en del av Åsane spillerne.
19 minutter ut i kampen vant Petter en duell foran Åsanes 16 meter, og sendte et praktskudd rett i mål. Vi kunne gå til pause med en 0-1 ledelese. Peptalk fra Glenn i pausen, der vi terpet på viktigheten av å vinne dueller på midtbanen + kjempe som løver for å vinne hver ball.
Vi tok også opp det evindelige temaet med gjenombrudds passninger i bakrommet til vinger og spiss.
Andre omgang startet med et lite stormløp fra Åsane, de hadde tydligvis fått realt med pepper i pausen. Dette førte til at de etter ca. 5 min. fikk straffe, etter en felling av Alex innenfor vår 16 meter. Selv så jeg ikke hendelsen, men de som fikk den med seg mener at den var feil idømt, av en ellers meget dyktig og bestemt dommer.
Så var vi tilbake til start med stillingen 1-1.Kampen sto og svingte litt frem og tilbake, vi hadde våre sjanser, og Åsane sine, farligst med et frispark i tverrliggeren. Men de fleste angrep ble stoppet av et dyktig og tett forsvar, og en våken og opplagt Preben i mål. Vi fikk etter hvert mer tak på kampen igjen og etter ca. 12 min. la Carl Phillp på til 1-2, etter et strålende gjenomløp.
Frustrasjonen ble etter hvert stor hos enkelte av Åsane spillerne, hvor den ene midstopperen endte opp med å kjefte på seg et rødt kort i det 18 minutt. Herfra og inn styrte vi kampen, og vant en fortjent seier.
Gule kort: Henok og Trym

Vi gleder oss til 1/8 dels finale mot Ottestad 1, på Abildsø i morgen kl 9:00
Håper at så mange som mulig, har anledning til å komme og se på oss.

Per

3.8.10

Onsdagens kamper.

1. laget:

A-sluttspill - 16. delsfinale (bortekamp) mot (mest sannsynlig Åsane), kl 16.30 - Rustad R3

Oppmøte på KFUM kl 15.15 (vi ønsker god tid til forberedelse og transport)
Sjåfører??

2. laget

B-sluttspill - 16. delsfinale (bortekamp) mot Eik, kl 16.30 - Furuset F3.

Oppmøte ved KFUM kl 15.00 (også her ønsker vi god tid til forberedelse og transport)
Sjåfører??

Banekart, klikk HER.

Referat fra tirsdagens kamp.

I dag var det kun 1. laget som skulle i ilden.

Oppmøtet kl 09 på KFUM og vi satte straks i gang med spillermøtet som for dagen handlet mer om historie- og geografitime enn rigid taktikk og flammetale.
Etter en reise tilbake i tiden til Mongolias stolte fortid, Djengis og Kublai (hans barnebarn for de av dere som har glemt hva som ble sagt i historietimene på skolen) Khan. Mongolia, visste de fleste av guttene var et land som befinner seg mellom Kina og Russland.
Litt snakk om verdensherredømme, hester og deretter inn på sporet igjen, nemlig dagens motstander, Temuujin.
Temuujin er ikke som en del trodde en by, men bare navnet på laget. Temuujin var også barndomsnavnet til vår kjente venn fra tidligere, Djengis.
Altså, et stolt navn, et navn som bærer bud om innsats og krigerblod!
Jeg sammenlignet det litt med at vi, kåffa '97, reiste utenlands på en turnering og fx omgjorde navnet vårt på laget vårt til "Jens Stoltenberg".
Jeg skal nevne med en gang at den ideen fallt på steingrunn blant guttene, de skulle ikke stille i noen turnering, noe sted, som "Jens Stoltenberg".

Vel, vi fikk satt startoppstillingen, KFUM 97 mot Temuujin. En liten reminder fikk de også om hva som vinket forute hvis de gjorde jobben, nemlig en sikker puljeseier, og dermed videre ferd til A-sluttspill. Mellom det målet og oss lå altså etterkommerne av Djengis Khan.

Da vi kom frem til banen så guttene med en gang at noen av Temuujin's spillere var veldig små, når våre spillere sier det, så ER de små, og de følte seg nok mer enn trygge på at dette skulle gå veien. I bakhodet lå selvsagt også Temuujin's resultater mot våre tidligere motstandere, Langhus og LSK.

En siste liten peptalk om at jobben måtte gjøres først før vi kunne feire noe som helst, og vi var klar til kamp.

Det skulle vise seg betydelig vanskeligere å slå og utspille Temuujin enn vi hadde forestilt oss, med enkle midler, nemlig 110% innsats, var det faktisk Temuujin som var det friskeste og farligste laget på banen. At krigerblod åpenbart er arvelig fikk vi et bevis på. Temuujin hadde ikke tenkt å gi noe som helst ved dørene, og de små spillerene var plutselig ikke så små lenger, og i tilleg var de overalt.
Våre spillere fikk ingen ro og ei heller var vår egen innsats og forsøk på å spille vårt eget spill spesielt imponerende. Utrolig nok fallt vi faktisk tilbake til gamle synder med forsøk på spill opp gjennom midten og en masse forsøk på egen hånd. Vi hadde verken balltempo eller løp som satt.

Etter 5 minutter fikk vi frispark som Joakim ble satt til å slå. Nå har guttene etterhvert innstilt seg på at når de slå frispark så skal ballen ha kurs mot mål i det tilfelle at ingen er borte i ballen, ja da....
1-0 til de med vikingeblod(?)

Vi har sett det før, ingen av våre spillere er spesielt glad i å møte lag som spiller på kanten av det lovlige, bruk av hender og armer, dytting, knuffing og taklingsvilje.
Den eneste som virkelig som ut til å storkose seg ute i krigen var Peder som hadde mange tøffe dueller med sin ving, hvorav Peder gikk seierrikt ut av langt de fleste, Peder krydderet dessuten innsatsen med et flott raid opp langs siden som dessverre ikke endte som vi alle håpet på.

1-0 til pause, greit nok, men på ingen måte overbevisende.
Dette fikk guttene absolutt også høre! Det med å ha vunnet lette kamper på forhånd er skummelt og vi sto i midt i den fellen. Temuujin kunne lett ha fått både et og to mål frem til pause, og det var ingen tvil om at vi lett kunne miste puljeseieren hvis vi fortsatte i samme spor. LSK banket inn mål etter mål mot Langhus ved siden av, så vi kunne tape det hele på gulvet på målforskjell hvis vi ikke fikk opp dampen og tapte kampen.

Temuujin luktet blod, og de fortsatte ufortrødent i 2. omgang og de var veldig nære på noen ganger. Det er ikke så veldig imponerende når våre gutter har mer travelt med å dømme kampen (mens ballen fortsatt er i spill i vår 16 meter) fremfor å gi jernet og fokusere på det de selv kan gjøre noe med, nemlig spille fotball!

Lyspunktene skulle dog komme, de var få, men de viste at vi tross alt har det i oss når vi bare tar det ut.
Etter en pasning fra Carl P ble Magne spilt helt fri foran mål etter å ha skaffet seg rom og satte sikkert inn 2-0, noe som roet neverne både på banen og på sidelinja. Da var vi halvveis i 2. omgang.
Som takk for sist sendte Magne rett etterpå, fra midten av banen, en nydelig stikker mellom back og midtstopper i bakrommet til Carl P. "Malmøyekspressen" satte fart og var sikkerheten selv og satte inn 3-0.
Et mål som uten tvil smeltet hjertet til en med mild hjernerystelse på sidelinjen.
SLIK skal det gjøres gutter!
Carl P var også innvolvert i den siste scoringen ved å spille Henok frem til scoringsposisjon. Henok viste ingen nåde og satte inn dagens fjerde mål.

Alt i alt en heller uskjønn knokkelkamp, ikke helt overbevisende spill sammenlignet med de 2 flotte foregående kampene, men guttene viser i hvert fall en egenskap som er god å ta med seg videre, de vinner på en dårlig dag.

Vikingeblod: 4 - Djengis khanblod: 0

Vi er videre til A-sluttspill -16 delsfinale- som puljevinnere. Bravo gutter!

2.8.10

Kamper tirsdag 3/8

1. laget:

Temuujin - KFUM-KAM 1 03.08 - kl. 10:00 Ekeberg 6

Oppmøte ved KFUM kl 09.00.

Temuujin er et mongolsk lag som altså har tatt turen rundt halve kloden for å spille fotball, det står det respekt av!
Laget har en interessant bakgrunn, noe som dere kan lese mer om HER.

2. laget:
Har som kjent spillefri tirsdag, neste kamp for 2. laget er på onsdag kl 16.30 hvor vi faktisk skal en tur opp til Furuset (banene ved Ikea). Sjåfører, forbered dere, men mer om dette i morgen.

Jeg var litt for kjapt ute med å få fortalt at Eivind Arnevåg (Sjefen over alle sjefer i Kåffa) skulle ha boklansering i dag mandag. Det er tirsdag det skjer!
Jeg har sakset direkte fra pressemeldingen:

Boklansering
Spiss – kunsten og gleden ved å score mål

Tid og sted: Tirsdag 3. august kl. 14 i KFUM-hallen, Ekebergveien 109

Hva kreves for å bli en toppscorer? Hvordan har kjente toppscorere tenkt og hvordan
har de trent?
Bokfakta:
Tittel: Spiss – kunsten og gleden ved å score mål
Forfatter: Eivind Arnevåg
Veil. pris: 298,–

Eivind Arnevåg er tidligere spiss i Vålerenga og Lillestrøm. Han har scoret 33 mål
på 94 kamper i Tippeligaen – og han elsker scoringer.
Dette er en «erfaringsbok», og i intervjuer møter du gode
spisser som har lagt opp eller fortsatt spiller på høyeste
nivå. Hva er fellestrekk og særtrekk hos spissene?
Hvordan bør du tenke og hva bør du trene på? Her
finner du treningstips og treningsmetoder for spisser, og
gode råd til spisstrenerne. Arnevåg deler sine erfaringer
om kunsten og gleden ved å score mål. Det gjør også
• Ole Gunnar Solskjær
• Alan Shearer
• Kenny Dalglish
• Petter Belsvik
• Harald Martin Brattbakk
• Marianne Pettersen
• Ragnhild Øren Gulbrandsen
• Odd Iversen
• Tarik Elyounoussi
• Daniel Nannskog
• Sigurd Rushfeldt
Forsvarsspilleren Henning Berg og keeperen Erik
Thorstvedt forteller om sine erfaringer med spisser.

Referat fra mandagens kamper.

Enkelte ganger er Norway cup som et lite forvarsel om at skolestarten snart står for døren, i hvert fall når det gjelder å måtte stå tidlig opp. Etter uker med å sove lenge hver dag måtte 1. lagsguttene møte opp på KFUM kl 8.00 i dag tidlig.
Noen som ut som om de ikke helt var stått opp enda, Preben i særdeleshet, jeg var usikker på om han hadde øyne i det hele tatt.
Mot sædvane var det ikke noe spillermøte før avgang, noe som helt sikkert var likegreit siden graden av våkenhet var på et minimum hos de fleste.
Vi la i vei mot Rustadbanen, og etter et par kopper kaffe fikk lagledelsen dampen opp og fikk satt i gang oppvarming.
Dagens motstander var LSK 1, et lag vi måtte anta hører til blant de bedre.
Spillermøtet foregikk på banen, og en lagleder som er medlem i Klanen kunne jo ikke unngå å føle seg i storform når det handler om å snakke sitt eget lag opp til kamp mot LSK.
Etter litt tjuvtitting på LSK sin oppvarming tok dagens peptalk og taktikk form.
(jeg sender først som sist en liten unnskyldning til de av våre foreldre som enten holder med LSK i tippeligaen, jobber i Lillestrøm eller er utstyrsleverandører til LSK, men det var oss eller dem!)

By mot land - jo da, jeg var såpass usmakelig at jeg spilte på urbanismens fortreffelige og stolte ungdom skulle vise stasjonsbyens ungdom hvor skapet skal stå. Et par ganger ble ordet bønder visst også brukt, men til laglederens forsvar må det i etterkant sies, at gutta våre våknet og var veldig tente fra første sekund. Egentlig ganske fantastisk når man tenker på hvordan vår gjeng med gutter så ut bare en time tidligere.
Oppvarmingen til LSK hadde avslørt noen svakheter og de skulle utnyttes!
Resepten med en hardtarbeidende midtbane og et pottetett forsvar skulle vi ta med oss fra gårsdagens kamp.
Det aner meg at LSK's trenerteam ikke hadde brukt de store språkblomster og malende beskrivelser om hvordan deres gutter måtte være tente fra første sekund overfor urbanismens sønner.
I første angrepet vårt ble Henok spilt igjennom og mens LSK sto og sov satte Henok inn 1-0 til oss. By: 1 - Land: 0
Vi så vel kanskje for oss at vi nå skulle tromle over LSK, men det er ingen tvil om at kalddusjen de fikk vekket dem. Til de grader! LSK kan også spille fotball viste det seg, veldig bra fotball enda, og de fikk godt tak i kampen, de spilte seg til sjanser og satte oss under et visst press. De spilte med 2 spisser og det var tydelig at de gjerne ville ha løpsdueller i form av den gode og veldig raske 6'eren de hadde på topp. Spillet bølget en del frem og tilbake, men det var vel ikke ufortjent at LSK fikk utlignet i løpet av 1. omgang. Litt hurtig og fikst kombinasjonsspill og dermed var en gul spiller fri og satte ballen i mål bak Preben.
1-1 til pause var vel ganske greit.
I pausen snakket vi om være litt mer nøye med vårt eget spill og igjen få opp aggressiviteten i spillet vårt.
2. omgang var ganske tett og det var sjanser i begge ender, men våre tente spillere på topp, etter pause, Fabian, Daniel og Nico, som jaget og stresset LSK til nervøst spill i bakre ledd og vi kom etterhvert til flere og større sjanser. Vi satte inn friske ben med ca 10 min igjen og det gav resultat i at vi fikk bygget opp på vår venstre side. Ballen kom etter hvert inn i feltet og ble trillet nydelig over til en helt umarkert Nico på høyresiden som vanen tro måtte ha to touch på ballen før han la den i mål helt ute ved høyre stolpe. HERLIG!
By: 2 - Land: 1

Nå er det ikke normalt å slutte et referat når de siste og mest spennende 7 minutter gjenstår.
Men det har sin forklaring. Om man tror skjebnen, ying og yang og universal likevekt osv, ja, så fikk den kanskje i overkant breiale peptalken sin utligning. Laglederen som vanligvis er både snakkesalig og er lett å høre ble underlig taus. Han lå nemlig plutselig vannrett på sidelinjen etter å ha fått en knallhard ball i bakhodet fra nabobanen (jepp, juniorgutter har krutt i støvlene sine når de takler på ball).
Rustadbanens medisinmann ble kalt til og kunne fastslå at jeg var i live, og det er jo hyggelig å få konstatert, men at jeg nok burde ta det litt med ro og bli liggende.
I bakgrunnen kunne jeg høre at Carl P. til stor jubel satte inn nådestøtet mot LSK, eller rettere det trodde i hvert fall alle de som sto opp på sidelinjen samt alle våre spillere. At dommeren av en eller annen grunn mente at det var angrep på keeper var visst uforståelig for de fleste, men scoringen ble i hvert fall annullert fikk jeg med meg der jeg lå i svimeland.
Kampen ebbet ut og ingen kan ta fra oss at vi hadde slått LSK 1 med 2-1. GØY! Og det blir ikke mer gøy enn når man hører og ser barns ekte glede og stolthet over et så flott resultat.
Bravo, dere urbane gutter!

Et lite kuriosum vil jeg koste på meg. Joakim, som er en gutt med over gjennomsnittet empati, lurte selvsagt på hva som hadde skjedd med laglederen som både hadde gått taus og lå på langs. Han ble tydelig overrasket over å få beskjeden om at medisinmannen på Rustadbanen hadde konstatert at laglederen hadde NORMALT blodtrykk.
Muligens at det virker slik på trening og på kamp at jeg har blodtrykk som sprenger alle rekorder, men det er hermed påvist at det bare er engasjementet og ikke blodtrykket som stiger i meg når jeg nærmer meg en fotballbane, og altså helt ufarlig :-)

I dagens andre kamp skulle også 2. laget møte LSK. Litt kjedelig med samme motstander enda en gang, men med seieren tidligere på dagen var vi ved godt mot og overbevist om at vi kunne klare enda en seier mot LSK.
Resepeten var klar på spillermøtet, en betydelig hovedpine reduserte laglederens orale utskeielser, men det var ingen grunn til at guttene skulle stå med lua i hånden og ikke ha en offensiv innstilling inngang og innstilling til kampen. Vi skulle gå for seier, verken mer eller mindre.
Vi hadde nå fått 2 spillere mere inn på laget og dermed totalt 3 innbyttere hvilket kunne gi oss litt mer løpskraft i forhold kampen i går.
Vi snakket om å videreføre den positive 2. omgangen fra gårsdagens kamp og forsøke å være på huket fra kampens start.
Forsvaret skulle fortsette sin fine utvikling fra gårsdagens kamp, og midtbanen ble innstendig bedt om å stå litt tettere sammen og løpe litt mer. Spissene skulle stå høyt og jage på ALLE baller i bakrom.
En enkel og grei plan, men hvor det i går sviktet litt på innsatsen og viljen, så var det det å huske å gjøre det vi hadde avtalt og blitt enige om som sviktet litt i dag. LSK 2 spilte ganske likt måten vi hadde sett i dagens første kamp fra LSK 1, så det var ikke noe som overrasket oss i så måte og vi mente derfor også at vi hadde en spillplan som kunne senke dem.
Men da må det føres ut i livet.
Vi, KFUM, er kjent for å være snille og ordentlige gutter, og det er vel og bra, det er kun noe vi skal være stolte av. Men 2. laget har det med å være litt for snille på banen, vi står litt for mye med lua i hånden og vi er snille som holder ballen i spill fremfor å blåse ballen av banen i farlige situasjoner. Vi er også litt for snille fremover i banen, vi vil helst gi motstanderen 2-3 meters forsprang til å kunne forsvare seg og vi vil helst ikke takle og skyte for hardt. Vi spiller pent, hver og en kan absolutt spille fotball, men kynisme i fotball er vi ikke helt kjent for enda. Beklageligvis var jeg ikke i stand til å skrike dere opp de siste 10% som manglet i dag pga dundrende hovedpine, for det er og var ikke mer som manglet! Vi er og var fullt på høyde med LSK 2, men vi svikter litt i de helt avgjørende situasjoner foran begge målene.
Vi skal se litt mer av viljen og oppofrelsen som vi så da Marius H fullt fortjent satte inn reduseringen på slutten av 1. omgang. Etter et glimrende frispark fra Abdi, dagens kaptein, var Marius H kjapt frempå og satte returen i mål. Slik skal det være gutter. Slikt skal det være hele tiden, overalt på banen!
På tross av null spesialtrening har vi helt tydelig fått en glimrende keeper i mål. Mathias var glimrende i dag også. Mange spilte en mye bedre kamp i dag enn i går så det er INGEN grunn til å henge med hodet. At vi blir litt for passive i avgjørende situasjoner blir avgjørende for dagens resultat, men heldigvis er det noe som kan rettes på og kan gjøres bedre med tiden. Litt mer "fanden i voldskhet" og huske litt mer av hva vi har avtalt på forhånd, og vi kan dra en slik kamp hjem til vår fordel.
At LSK vant var nok ikke helt ufortjent, men at det endte med 4-1 var mer fordi vi var gjennomgående for snille, enn at det var fordi vi ble spilt av banen.
Uansett, vi er videre til B-sluttspillet og der skal vi ta saken i egne hender og få den seieren vi vet vi er gode for!
Husk, det er ingen kamp for 2. laget i morgen tirsdag.

1.8.10

Mandagens kamper.

1. laget:
KFUM-KAM 1 - LSK 1 02.08 - kl. 09:00 Rustad R3

Oppmøte ved KFUM kl 08.00

2. laget:
LSK 2 - KFUM-KAM 2 02.08 - kl. 12:00 Ekeberg 5

Oppmøte ved KFUM kl 11.00

NC2010 - kampreferater

Da er vi endelig i gang.
Heldigvis hadde ikke gårsdagens regn gjort banene på Ekeberg til potensielle sølebaner, det var en ganske fin omenn litt tung bane 18 som vårt 2. lag startet årets turnering på mot Hasle/Løren.
Dessverre var det et par avbud og en skade som viste seg å være verre enn antatt som gjorde at vi kun hadde en innbytter i kampen, det gjorde at vi ikke hadde så mange taktiske strenge å spille på som vi kunne trengt.
Det skulle fort vise seg at det ble litt for lite med en innbytter for det var tydelig at det var en god del ferietunge ben blant våre gutter.
Vi kom under press fra kampens start og hadde vanskelig ved å etablere et eget spill, det ble mye enkelmannsprestasjoner og litt for lite samspill og løp for å hjelpe hverandre. Vi hadde litt feil posisjonering i forsvaret ikampens begynnelse og midtbanen vår hang ikke helt med i svingene og det gjorde at vår nye keeper, Mathias, fikk hendene fulle. Dessverre ble en feilpasning på midten av banen skjebnesvanger, og en nydelig langskudd endte i nettmaskene bak en sjanseløs Mathias.
Vi hadde noen tilløp fremover utover omgangen og tettest på kom Henrik med et langskudd som dessverre gikk til side for mål.
0-1 til pause og det var det ikke mye å si på.
I pausen ble det en liten oppsang og vi ba guttene om å bevege seg mer og samtidig prøve å ta det litt mer med ro når de hadde ballen. Forsvaret fikk beskjed om å stå mer kompakt og være mer avventende når Hasle/Løren kom fremover.
Vi fikk til en mye bedre 2. omgang enn 1. og vi fikk spilt oss til en del målsjanser, litt mer tøffhet foran kassa og vi kunne faktisk lett ha fått både et og to mål.
Hasle/Løren var ikke ufarlige, men forsvaret vårt hadde bedre kontroll enn i 1. og hele laget var liksom mer våkne og mer med i 2. omgang.
Dessverre ble det enda en baklens i 2. omgang da det ble nølt litt for lenge med å klarere en ball, men alt i alt en mye bedre 2. omgang enn 1. og dermed ser vi ikke mørkt på neste kamp. Guttene vet hva som må til nå! Og med litt fler på innbytterbenken til neste kamp så skal vi klare å hale en seier i land!
Takk til alle de fremmøtte for god støtte langs linja.

I dagens andre kamp, 1. laget mot Langhus på Ekeberg kunstgress kl 18.30, var vi velsignet med et herlig fotballvær og ikke minst et bandedekke vi kjenner godt.
Langhus har vært vår onde ånd i år hvor vi har fått noen saftige nederlag. Dermed var det med blandet følelser at vi enda engang skulle møte dem.
Nå visste vi i hvertfall hva vi skulle se opp for, vi kjente styrkene og svakhetene til Langhus, spørsmålet var om guttene kunne konvertere denne infoen til spillet på banen. Teoretisk fotball er såre enkelt, straks verre er det å føre det ut i livet.
Forsvaret hadde fått streng beskjed om å være ekstremt konsekvente og ekstremt kompakte hvis/når vi mistet ballen. Midtbanen og den offensive delen av laget hadde fått beskjed om å være ekstrem kjappe på å vende spillet i lengderetning siden Langhus ikke har verdens kjappeste forsvar. Vi hadde også løsningen når det gjaldt deres keeper, og spissene våre fikk streng beskjed om hva de skulle gjøre i en mot en situasjoner mot keeper.
Langhus, viste det seg, stilte med et lag som ikke var helt på høyde med det vi har møtt tidligere, men den største forskjellen fra tidligere kamper lå likevel i at vi var over dem hele tiden og ikke gav dem tid og rom til å få sitt normalt veldig gode pasningsspill i gang.
Sjeldent har vel Preben hatt så lite å gjøre i en kamp som i den 1. omgangen i dag. Vi var best over det meste av banen og vi fikk spilt oss frem til mange gode sjanser.
Pga skader og avbud stilte vi med en nykomponert angrepsrekke og den gjorde sakene sine bra støttet av en opplagt og arbeidsvillig midtbane.
Vi må vel skrive det opp på kontoen under uflaks at vi ikke ledet ved pause.
Pga vi dominerte banespillet begynte guttene med litt gamle synder på slutten av omgangen med å forsøke for mye på egen hånd og vi mistet dermed litt momentum.
0-0 til pause og det måtte det gjøres noe med!

Vi valgte å forsettte i samme formasjon i 2. omgang i det vi mente at det ville vel gå hull på byllen før eller senere, men 2x20 minutter er ikke lang tid. Vi fortsatte litt i samme spor i begynnelsen av 2. omgang som på slutten av 1. og tiden begynte å gå fort.
Ca 7 min før full tid fikk Langhus et feilaktig frispark på kanten av 16-meteren. På sidelinjen sto vi litt med følelsen av at det ville være blodig urettferdig og helt i mot spillets gang om Langhus fikk uttelling på det frisparket. Det var et bra slått frispark, men Preben sto der han skulle og plukket ballen sikkert ned. (Takk Preben!)
Duc og jeg ble enige om å legge om til 3 bak og spille med 2 spisser de siste minuttene. Vi ofret en ellers velspillende kaptein, Joakim, og foretok samtidig noen endringer på midten for å få enda litt mer trøkk fremover.
Briste eller bære!
Heldigvis lykkes vi med taktikken og 2 ganger i løpet av kampen siste 3 minutter ble Carl P. spilt igjennom og fikk lagt ballen i mål bak Langhus sin keeper.
HERLIG! Og fortjent! Det hadde vært surt med bare uavgjort etter bøtter med sjanser og 2 stolpetreff.
Gratulerer gutter!
Takk til alle de fremmøtte for fin stemning langs linjen.
Enkelte, det skal ikke nevnes navn, har begynt å forlange seier når vi beæres med vedkommenes tilstedeværelse på sidelinjen. Og når sant skal sies, det er ekstra gøy når vi kan tilfredstille selv de strengeste krav.
I dag hadde alle lyst til å reise kjerringa mot Langhus, og det gjorde vi!

Dugnad i forbindelse med NC2010

Vi mangler fortsatt å få de siste bitene på plass! Se under!
Det er viktig at alle tar et tak og bidrar!

Live Helsem, vår eminente dugnadsansvarlige, har sendt ut en mail hvor dere kan se hva dere kan bidra med, dere som ennå ikke har meldt dere under fanene.

Fra Live:

Hei igjen!
Dette er status for vaktliste til NC-dugnaden for mandag 2/8.

P-vakt:
13-15: Heidi S + Roy V T
15-17: Per Øivind E + Leif Egil B
17-19.30: Anne Therese P + Jann B

Kiosk:
13-15: ? + ?
15-17: Solfrid B + Pia B
17-19.30: Ingvild K + Kjetil L

Som dere ser har vi fortsatt ingen kioskvakter 13-15, håper noen melder seg snarest! Denne listen er satt opp etter "først til mølla"-prinsippet og mange har meldt seg til de senere vaktene de siste dagene.
De som ikke er så heldige at de har blitt satt opp, kan levere kake/boller/3l vaffelrøre. Vennligst meld fra om hva dere ønsker å bidra med, så jeg ser at fordelingen blir grei..
(Har foreløpig fått løfte om 2 vaffelrører, 1 kake og 1 bolleporsjon.)
Så litt praktisk info:
I følge instruksene jeg har fått fra kfum, skal alle møte 15 min før skiftet starter for å bli satt inn i jobbens rutiner. P-vakter møter v innkjøringen til P-plass for kfum-huset og kioskvakter i kiosken som står utenfor inngangen til kfum-huset.
Kaker/boller/vaffelrøre leveres i kiosken 12.45.

Jeg er nå mer tilgjengelig på mail og vil oppdatere og svare til alt er i boks.--

Med vennlig hilsen
Dudnadsansvarlig for KFUM '97
Live Helsem
kfum1997dugnad@gmail.com
Tlf 92284522