NC2010 - kampreferater

Da er vi endelig i gang.
Heldigvis hadde ikke gårsdagens regn gjort banene på Ekeberg til potensielle sølebaner, det var en ganske fin omenn litt tung bane 18 som vårt 2. lag startet årets turnering på mot Hasle/Løren.
Dessverre var det et par avbud og en skade som viste seg å være verre enn antatt som gjorde at vi kun hadde en innbytter i kampen, det gjorde at vi ikke hadde så mange taktiske strenge å spille på som vi kunne trengt.
Det skulle fort vise seg at det ble litt for lite med en innbytter for det var tydelig at det var en god del ferietunge ben blant våre gutter.
Vi kom under press fra kampens start og hadde vanskelig ved å etablere et eget spill, det ble mye enkelmannsprestasjoner og litt for lite samspill og løp for å hjelpe hverandre. Vi hadde litt feil posisjonering i forsvaret ikampens begynnelse og midtbanen vår hang ikke helt med i svingene og det gjorde at vår nye keeper, Mathias, fikk hendene fulle. Dessverre ble en feilpasning på midten av banen skjebnesvanger, og en nydelig langskudd endte i nettmaskene bak en sjanseløs Mathias.
Vi hadde noen tilløp fremover utover omgangen og tettest på kom Henrik med et langskudd som dessverre gikk til side for mål.
0-1 til pause og det var det ikke mye å si på.
I pausen ble det en liten oppsang og vi ba guttene om å bevege seg mer og samtidig prøve å ta det litt mer med ro når de hadde ballen. Forsvaret fikk beskjed om å stå mer kompakt og være mer avventende når Hasle/Løren kom fremover.
Vi fikk til en mye bedre 2. omgang enn 1. og vi fikk spilt oss til en del målsjanser, litt mer tøffhet foran kassa og vi kunne faktisk lett ha fått både et og to mål.
Hasle/Løren var ikke ufarlige, men forsvaret vårt hadde bedre kontroll enn i 1. og hele laget var liksom mer våkne og mer med i 2. omgang.
Dessverre ble det enda en baklens i 2. omgang da det ble nølt litt for lenge med å klarere en ball, men alt i alt en mye bedre 2. omgang enn 1. og dermed ser vi ikke mørkt på neste kamp. Guttene vet hva som må til nå! Og med litt fler på innbytterbenken til neste kamp så skal vi klare å hale en seier i land!
Takk til alle de fremmøtte for god støtte langs linja.

I dagens andre kamp, 1. laget mot Langhus på Ekeberg kunstgress kl 18.30, var vi velsignet med et herlig fotballvær og ikke minst et bandedekke vi kjenner godt.
Langhus har vært vår onde ånd i år hvor vi har fått noen saftige nederlag. Dermed var det med blandet følelser at vi enda engang skulle møte dem.
Nå visste vi i hvertfall hva vi skulle se opp for, vi kjente styrkene og svakhetene til Langhus, spørsmålet var om guttene kunne konvertere denne infoen til spillet på banen. Teoretisk fotball er såre enkelt, straks verre er det å føre det ut i livet.
Forsvaret hadde fått streng beskjed om å være ekstremt konsekvente og ekstremt kompakte hvis/når vi mistet ballen. Midtbanen og den offensive delen av laget hadde fått beskjed om å være ekstrem kjappe på å vende spillet i lengderetning siden Langhus ikke har verdens kjappeste forsvar. Vi hadde også løsningen når det gjaldt deres keeper, og spissene våre fikk streng beskjed om hva de skulle gjøre i en mot en situasjoner mot keeper.
Langhus, viste det seg, stilte med et lag som ikke var helt på høyde med det vi har møtt tidligere, men den største forskjellen fra tidligere kamper lå likevel i at vi var over dem hele tiden og ikke gav dem tid og rom til å få sitt normalt veldig gode pasningsspill i gang.
Sjeldent har vel Preben hatt så lite å gjøre i en kamp som i den 1. omgangen i dag. Vi var best over det meste av banen og vi fikk spilt oss frem til mange gode sjanser.
Pga skader og avbud stilte vi med en nykomponert angrepsrekke og den gjorde sakene sine bra støttet av en opplagt og arbeidsvillig midtbane.
Vi må vel skrive det opp på kontoen under uflaks at vi ikke ledet ved pause.
Pga vi dominerte banespillet begynte guttene med litt gamle synder på slutten av omgangen med å forsøke for mye på egen hånd og vi mistet dermed litt momentum.
0-0 til pause og det måtte det gjøres noe med!

Vi valgte å forsettte i samme formasjon i 2. omgang i det vi mente at det ville vel gå hull på byllen før eller senere, men 2x20 minutter er ikke lang tid. Vi fortsatte litt i samme spor i begynnelsen av 2. omgang som på slutten av 1. og tiden begynte å gå fort.
Ca 7 min før full tid fikk Langhus et feilaktig frispark på kanten av 16-meteren. På sidelinjen sto vi litt med følelsen av at det ville være blodig urettferdig og helt i mot spillets gang om Langhus fikk uttelling på det frisparket. Det var et bra slått frispark, men Preben sto der han skulle og plukket ballen sikkert ned. (Takk Preben!)
Duc og jeg ble enige om å legge om til 3 bak og spille med 2 spisser de siste minuttene. Vi ofret en ellers velspillende kaptein, Joakim, og foretok samtidig noen endringer på midten for å få enda litt mer trøkk fremover.
Briste eller bære!
Heldigvis lykkes vi med taktikken og 2 ganger i løpet av kampen siste 3 minutter ble Carl P. spilt igjennom og fikk lagt ballen i mål bak Langhus sin keeper.
HERLIG! Og fortjent! Det hadde vært surt med bare uavgjort etter bøtter med sjanser og 2 stolpetreff.
Gratulerer gutter!
Takk til alle de fremmøtte for fin stemning langs linjen.
Enkelte, det skal ikke nevnes navn, har begynt å forlange seier når vi beæres med vedkommenes tilstedeværelse på sidelinjen. Og når sant skal sies, det er ekstra gøy når vi kan tilfredstille selv de strengeste krav.
I dag hadde alle lyst til å reise kjerringa mot Langhus, og det gjorde vi!