3.8.10

Referat fra tirsdagens kamp.

I dag var det kun 1. laget som skulle i ilden.

Oppmøtet kl 09 på KFUM og vi satte straks i gang med spillermøtet som for dagen handlet mer om historie- og geografitime enn rigid taktikk og flammetale.
Etter en reise tilbake i tiden til Mongolias stolte fortid, Djengis og Kublai (hans barnebarn for de av dere som har glemt hva som ble sagt i historietimene på skolen) Khan. Mongolia, visste de fleste av guttene var et land som befinner seg mellom Kina og Russland.
Litt snakk om verdensherredømme, hester og deretter inn på sporet igjen, nemlig dagens motstander, Temuujin.
Temuujin er ikke som en del trodde en by, men bare navnet på laget. Temuujin var også barndomsnavnet til vår kjente venn fra tidligere, Djengis.
Altså, et stolt navn, et navn som bærer bud om innsats og krigerblod!
Jeg sammenlignet det litt med at vi, kåffa '97, reiste utenlands på en turnering og fx omgjorde navnet vårt på laget vårt til "Jens Stoltenberg".
Jeg skal nevne med en gang at den ideen fallt på steingrunn blant guttene, de skulle ikke stille i noen turnering, noe sted, som "Jens Stoltenberg".

Vel, vi fikk satt startoppstillingen, KFUM 97 mot Temuujin. En liten reminder fikk de også om hva som vinket forute hvis de gjorde jobben, nemlig en sikker puljeseier, og dermed videre ferd til A-sluttspill. Mellom det målet og oss lå altså etterkommerne av Djengis Khan.

Da vi kom frem til banen så guttene med en gang at noen av Temuujin's spillere var veldig små, når våre spillere sier det, så ER de små, og de følte seg nok mer enn trygge på at dette skulle gå veien. I bakhodet lå selvsagt også Temuujin's resultater mot våre tidligere motstandere, Langhus og LSK.

En siste liten peptalk om at jobben måtte gjøres først før vi kunne feire noe som helst, og vi var klar til kamp.

Det skulle vise seg betydelig vanskeligere å slå og utspille Temuujin enn vi hadde forestilt oss, med enkle midler, nemlig 110% innsats, var det faktisk Temuujin som var det friskeste og farligste laget på banen. At krigerblod åpenbart er arvelig fikk vi et bevis på. Temuujin hadde ikke tenkt å gi noe som helst ved dørene, og de små spillerene var plutselig ikke så små lenger, og i tilleg var de overalt.
Våre spillere fikk ingen ro og ei heller var vår egen innsats og forsøk på å spille vårt eget spill spesielt imponerende. Utrolig nok fallt vi faktisk tilbake til gamle synder med forsøk på spill opp gjennom midten og en masse forsøk på egen hånd. Vi hadde verken balltempo eller løp som satt.

Etter 5 minutter fikk vi frispark som Joakim ble satt til å slå. Nå har guttene etterhvert innstilt seg på at når de slå frispark så skal ballen ha kurs mot mål i det tilfelle at ingen er borte i ballen, ja da....
1-0 til de med vikingeblod(?)

Vi har sett det før, ingen av våre spillere er spesielt glad i å møte lag som spiller på kanten av det lovlige, bruk av hender og armer, dytting, knuffing og taklingsvilje.
Den eneste som virkelig som ut til å storkose seg ute i krigen var Peder som hadde mange tøffe dueller med sin ving, hvorav Peder gikk seierrikt ut av langt de fleste, Peder krydderet dessuten innsatsen med et flott raid opp langs siden som dessverre ikke endte som vi alle håpet på.

1-0 til pause, greit nok, men på ingen måte overbevisende.
Dette fikk guttene absolutt også høre! Det med å ha vunnet lette kamper på forhånd er skummelt og vi sto i midt i den fellen. Temuujin kunne lett ha fått både et og to mål frem til pause, og det var ingen tvil om at vi lett kunne miste puljeseieren hvis vi fortsatte i samme spor. LSK banket inn mål etter mål mot Langhus ved siden av, så vi kunne tape det hele på gulvet på målforskjell hvis vi ikke fikk opp dampen og tapte kampen.

Temuujin luktet blod, og de fortsatte ufortrødent i 2. omgang og de var veldig nære på noen ganger. Det er ikke så veldig imponerende når våre gutter har mer travelt med å dømme kampen (mens ballen fortsatt er i spill i vår 16 meter) fremfor å gi jernet og fokusere på det de selv kan gjøre noe med, nemlig spille fotball!

Lyspunktene skulle dog komme, de var få, men de viste at vi tross alt har det i oss når vi bare tar det ut.
Etter en pasning fra Carl P ble Magne spilt helt fri foran mål etter å ha skaffet seg rom og satte sikkert inn 2-0, noe som roet neverne både på banen og på sidelinja. Da var vi halvveis i 2. omgang.
Som takk for sist sendte Magne rett etterpå, fra midten av banen, en nydelig stikker mellom back og midtstopper i bakrommet til Carl P. "Malmøyekspressen" satte fart og var sikkerheten selv og satte inn 3-0.
Et mål som uten tvil smeltet hjertet til en med mild hjernerystelse på sidelinjen.
SLIK skal det gjøres gutter!
Carl P var også innvolvert i den siste scoringen ved å spille Henok frem til scoringsposisjon. Henok viste ingen nåde og satte inn dagens fjerde mål.

Alt i alt en heller uskjønn knokkelkamp, ikke helt overbevisende spill sammenlignet med de 2 flotte foregående kampene, men guttene viser i hvert fall en egenskap som er god å ta med seg videre, de vinner på en dårlig dag.

Vikingeblod: 4 - Djengis khanblod: 0

Vi er videre til A-sluttspill -16 delsfinale- som puljevinnere. Bravo gutter!

1 kommentar:

Anonym sa...

I would like to exchange links with your site kfum97.blogspot.com
Is this possible?