POWNED! Referat av 1/8 delsfinalen.

Som en tyv i natten satt jeg og leste alt jeg kunne finne av info om dagens motstander.
Internett er en god ting!
Ved 1-tiden i natt var Ottestads styrker analysert - svakheter var det ingen av som jeg kunne lese meg til.
Oppmøtet var kl 07.45, tidlig, men tydeligvis hadde alle fått seg en god natts søvn for ingen viste noen tegn til å være trøtte og uopplagte slik som vi så sist vi hadde tidlig oppmøte.

All ære og honnør for gårsdagens seier og bragd, men det blir liksom å pusse på gamle pokaler. Vi måtte få guttene til å føle sult igjen.
Analysen av Ottestad var at det var et spillende lag, glad i å ha ball, glad i å angripe. En av vingene deres hadde fått mye ros i gjennom sesongen, både for sin fart, sin teknikk og ikke minst sine innlegg. Hvilken side han spilte på hadde jeg ikke klart å finne ut (vi oppdaget fort at det var høyrevingen deres!), de hadde en spiss som hadde fart og skuddbein.

Med andre ord, forsvaret og stabiliten og tryggheten der ville bli alfa og omega. Guttene våre bak, Preben, Martin, Alex, Peder og Joakim fikk klar beskjed om hva de skulle se opp for.
Midtbanen og angrepet er og var det egentlig ikke så mye vi kunne si til annet enn at de måtte gjenta innstillingen og viljen som de viste i gårsdagens kamp mot Åsane.
Ottestad hadde slått 2 gode Oslo-lag i puljen sin, Lyn 1 og Grüner, så ingen tvil om at det var et bra lag som vi måtte spille opp mot vårt beste for å kunne slå.

Transporten gikk greit, og enkelte foreldre på ville veier opp ved Manglerud fikk vi etterhvert også på plass. (Oslo ER en stor by, Bjørn!)

Oppvarmningen gikk som et skudd, guttene utviser en flott disiplin nå ifølge oppvarmningsjef, Glenn.
Dagens kaptein ble Alex. For å unngå evt represalier ved en evt avgjørelse ved myntkast tok vi en håndsopprekning rett før kampen for å bli enige om hva Alex skulle velge om det kom så langt. Greit å være felles om slike ting på forhånd.

Kampen ble satt i gang og vi så at vår analyse av Ottestad stemte. Ikke fordi man vinner en kamp fordi analysen er riktig, men det er greit for guttene at de slipper ubehagelige overraskelser. 2 x 20 min er veldig kort tid hvis vi har lagt feil plan fra begynnelsen av.
Første omgang var tett og jevn, Peder var backen som fikk gleden av Ottestad sin superving. Det løste han glimrende! Det var på forhånd avtalt at det var greit han kom til innlegg, men han måtte for all del ikke få lov å slå disse innleggene tett inne på vårt 16-meter felt. De få gangene han fikk det til med innleggene sine hadde Peder presset han så langt ut at innleggene ble lette for midtstopperne og keeperen vår å jobbe med.
Selv hadde vi et par overganger som var farlige, men det meste av spillet forgikk mellom de to 16-meterne. Vi hadde ikke helt tak i midtbanen på slutten av første omgang, noe som gjorde at Ottestad satt på spillet, men uten å bli virkelige farlige.

0-0 til pause var vel greit, ingen av lagene hadde vært avgjørende dominerende.

I pausen valgte Duc og jeg å endre litt på midtbanen samt bytte til friske bein på kantene. Litt mer tempo i ballen og i beina var planen for å få målet mot Ottestad.
Vi startet 2. omgangen betydelig bedre enn vi sluttet første, og nå begynte vi å vise tenner. "Malmøy-ekspressen" hadde ikke fått så mye å jobbe med frem til da i kampen, men vi har sett det før med matchavgjørende spisser, de er usynlige lenge og plutselig slår de til.
Carl P fikk en nydelig stikker og satte fart (hørt det før, folkens?) og Ottestad sin ene midtstopper gjorde vel sitt livs innsats i forsøket på å løpe om kapp med Carl P (med ballen i beina) og han klarte dessverre å få Carl P såpass ut av balanse i skudd øyeblikket at skuddet gikk rett på keeper. Kampens hittil største sjanse! Og nei, Carl P, det var ikke straffe.
Det ble signalet til en periode med bra spill fra vår side og jeg synes faktisk, subjektiv som jeg selvfølgelig er, at det var fortjent at vi fikk målet vi jaget på 18 min ut i 2. omgang.
Duc og jeg var på det tidspunkt langt inne i diskusjonen om hvordan vi ville spille og satse i ekstraomgangene da "Malmøy-ekspressen" får enda en ball han kan jage på. Han blir presset ut i venstresiden av feltet av midtstopper og keeper og får slengt i vei en halvveis lompe som går i keeper.
Vi har terpet det med å følge opp med løp og ikke bare stå og se på når sjanser og halvsjanser begynner å bygge seg opp. Nå så vi at i hvert fall både Trym og Nico har hørt etter i timen!

Returen fra Carl P sin lompe endte hos Trym som hadde tatt løpet bak Carl P,Trym var kald og rolig. I stedet for å banke til chippet han ballen over keeper og midtstopper. Umulig å si om den hadde gått inn eller ei, men for å være på den sikre siden satte Nico, som også hadde fulgt flott opp med sitt løp inn i feltet, pannebrasken på og satte ballen sikkert i mål.
HERLIG!!!!!!!

Jubelscener som vi sjeldent har sett før - GØY!
Men, man kan juble for mye og miste konsentrasjonen. Ottestad var farlig nær ved å utligne rett etterpå fordi vi ikke var våkne i det hele tatt.
Nærmere kom Ottestad heldigvis aldri, og det var uten tvil den riktige vinner da dommeren blåste for siste gang.

Flott, ALLE gutter!